Avl og Oppdrett
Målsettningen med vår avl er at vi ønsker å fremheve enkelte egenskaper og redusere andre. Vi har et ønske om å bevare rasen slik vi kjenner den.
Det vi legger mest vekt på er først å fremst helse og gemytt. Men også bruksegenskapene å eksteriøret.
For meg som avler er det viktig at hundene er sosiale og trygge individer.
Mentaliteten og oppdragelsen er viktig for at hunden skal kunne leve et godt liv i sine kjente og ukjente omgivelser.
|
Sosialisering er for meg en av de viktigste oppgavene en får når en har anskaffet seg en Rhodesian Ridgeback. Det er viktig å begynne tidlig med å ta med seg hunden på biltur, besøk, buss, tog, trening, tur i forskjellige miljøer, utstilling eller lignende. Dette vil kunne styrke din hund og den vil i utsatte situasjoner ikke reagere.Det blir brukt hundeutstillinger, jaktprøver, lydighetskonkurranser, sporsøk og en rekke andre tester og konkurranser for å se om vi lykkes i vår avl.
|
© S.C
|
Fordelene ved menneskestyrt hundeavl er at vi kan få hunder med "forutsigbare" egenskaper og utseende.
Her følger NKK sine etiske rettningslinjer for avl/ oppdrett :
1. Behandle og ivareta sine hunder på best mulig måte slik at hundeholdet ikke er til sjenanse for noen. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utfra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.
 |
2. Kun avle på hunder som er registrert i Norsk Kennel Klub eller av registre som er godkjente av Norsk Kennel Klub, og som både er fysisk og psykisk skikket til avl.
3. Drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper mht. raselinjer, rasebeskrivelse og, for de raser der det er aktuelt, de kravene som til enhver tid gjelder mht. jakt- og bruksprøvebestemmelser.
|
4. Lojalt følge de regler som til enhver tid gjelder vedrørende avlsrestriksjoner og påbud for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. De hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles for å få valper registrert etter seg. Alle slike krav bør være oppfylt senest på parringstidspunktet.
5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.
"Matadoravl" bør unngås.
Tisper kan normalt få registrert maksimalt 5 kull etter seg, dog slik at paring ikke kan finne sted etter fylte 9 år. Dette kan fravikes dersom veterinær - før paring finner sted .- kontrollerer tispen og gir en skriftlig attest på at det, etter hans/hennes oppfatning, ikke er noe i veien for å sette på et valpekull på tispen og at tispen, uansett alder, er i kondisjon og egnet for å ha valper. Attesten er gyldig i maksimalt 3 mndr. og må vedlegges registreringsanmeldelsen. I tillegg til attesten, er det en selvfølge at regler for tetthet på kull overholdes.
8. Ved salg av valper, snarest mulig registrere valpene i Norsk Kennel Klub og overlate registreringsbeviset til kjøper dersom annet ikke er avtalt i henhold til avtale.
9. Ikke overlate valp med skade og/eller sykdom til kjøper uten at det er gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet og at det er angitt i kjøpeavtale.
10. Ved salg av valp og/eller inngåelse av avtale med spesielle betingelser, gjøre kjøper uttrykkelig oppmerksom på betydningen av betingelsene (avlsrett, fôrvertavtale, eierforhold, osv.).
11. Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseende etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser."
Noen oppdretter hunder etter "vitenskapelige" metoder og studerer sin rases linjer før de velger hvilken tispe som skal parres med hvilken hannhund. Andre oppdrettere avler mer "tilfeldig" og velger kombinasjoner etter hvilke hannhunder og tisper de synes ser ut til å utfylle eller forsterke hverandres gode egenskaper.Det finnes ikke noen god dokumentasjon på hvilken av tilnærmingsmåtene til avl/oppdrett som over lang tid har gitt de beste resultater.De aller fleste oppdrettere i Norge driver imidlertid sitt oppdrett utfra gode hensikter om å avle fram sunne, vakre og nyttige hunder og det er få oppdrettere som tjener noe penger på sin avl.
